2011 var året jeg

Lærte masse om tillit, lojalitet og vennskap.

Leste flere bøker enn på mange mange år. Mye chic-lit men likevel.

Vraket bilen som har vært “min” i 12 år men kom uskadd fra det selv.

Lovte meg selv at jeg skal lage mini-drivhus neste sommer.

Roadtrippet i California i tre uker.

Felte flere tårer enn på mange år. Sammen med Norge for folk jeg ikke kjente.

Lærte å kite og elsket det.

Hadde tre crushes.

Ble styreleder i kiteklubben med store ambisjoner.
Innså ydmykt at jeg også har begrensninger.

Fikk masse ideer, mål og visjoner.

Begynte på babysteps for å nå disse.

Strikket ferdig en genser jeg startet på for tre år siden og ble fornøyd.

Forstod nyttigheten av å skrive lister.

Lagde Spotify-lister for tidsperioder.

Spiste altfor ofte ute.

Fikk en food-processor som fortsatt står ubrukt.

Deltok i Yukigassen og forelsket meg i Vardøs uvær.

Kjøpte meg nye stuemøbler og likte luksusfølelsen.

Reiste altfor mye med jobben og til slutt bare ville være hjemme.

Aldri kom i gang med trening etter sommerferien.

Begynte å føle meg trygg i jobben.

Fikk oppleve Murmansk, Russland utenfor jobb og møtte varme, vennlige og hjelpsomme mennesker.

Ikke klarte å bestemme meg for om jeg vil lære russisk eller samisk mest.

Gjenopptok kontakten med gode venner jeg ikke har møtt på ti år.

Spiste verdens beste sushi på Koi i Murmansk og ble litt deppa fordi jeg ikke tror jeg kommer til å spise like god sushi ever again:

Mitt bidrag

Hele landet mobiliserer. De politiske partiene opplever en flom av nye medlemmer. Enkeltpersoner tar initiativ til minnemarkeringer som samler tusenvis av mennesker. Vi har lyst til å vise at vi ikke finner oss i det som har skjedd. “Alle” poster kjærlighetserklæringer på Facebook og deler artikler, musikk og videoklipp med innhold som fordømmer handlingene til ABB og som støtter vår rett til å leve trygt og fredelig i et fritt demokrati.

Torget i Vadsø

Det er kanskje stygt å si det, men jeg er mett av å lese nyhetsartikler om den grusomme handlingen og berettelsene til de som klarte å komme unna drapsmannen. Jeg har himlet oppgitt over Fox News som fortsatte å spinne på tråden om Al Qaida tre døgn etter at ble kjent at gjerningsmannen var en blond nordmann. Og jeg har ledd av de som har gjort narr av enkelte internasjonale mediers tunnelsyn i saken.

Nå må jeg gjøre noe aktivt. Jeg blir ikke å melde meg inn i noen politiske parti. Men jeg blir med Røde Kors når de skal være tilstede for ungdom og pårørende på Ungdommens hus her i Vadsø i helga. Egentlig skulle jeg ha reist til Alta for å hente bil og hilse på nyfødte barn. Men bilen forsvinner ikke. Og barnet får jeg flere anledninger til å møte. Men det er nå disse ungdommene, som har opplevd det hele og mistet sine venner, trenger medmennesker. Det blir mitt bidrag.

Norge. Lille Norge.

Mot slutten av reisen hadde jeg ikke lyst til å dra hjem. Så kom denne mannen og sprengte regjeringsbygningen og skjøt de fine, gode og engasjerte ungdommene. Da ville jeg bare hjem. Jeg gråter for alle og enhver som er tapt og som har mistet noen. Jeg ville heller skrive dette enn å legge ut bilder av barer og fasader i San Francisco.

God natt og kjærlighet til alle. Det er godt å være hjemme og føle at jeg tar del av landesorgen.

Tips eller tipsy

Jeg og Anja har delt søsterlig på bensinutgifter og kjøringa hele veien. Men det er Anja som har sørget for å få gaz på tanken.

Nå mot slutten følte jeg nesten at jeg måtte begynne å gi henne tips.

Hun får nøye seg med å bli tipsy i kveld. Vi er tilbake i San Fran og ferien skal nytes til siste åndedrag.

Ikkeno fres i Fresno

Mat og hvile var alt vi rakk i Fresno. Nå kjører vi til San Francisco og tar en runde på museer før vi reiser hjem på lørdag.

Vi har bodd på Piccadilly Inn, et stykke utenfor sentrum. Lonely Planet anbefalte stedet men det var ikke riktig det vi så for oss. Men veldig greit likevel.

Til Fresno

Vi henter en kaffekopp til turen til Fresno.

Fresno vet vi ingenting om. Vi bare må stoppe et sted på turen tilbake til San Fran.

God tur til oss!

Joshua Tree

Mandag ettermiddag kjørte vi fra La Jolla til Joshua Tree.

Eller vi og vi. Anja kjørte. Jeg satt på.

Forsøkte å få tida til å gå.

Mil etter mil på interstate ditt og interstate datt.

Ja.

Men så kom vi fram til Joshua Tree Inn, trolig Californias søteste.

Med lysslynger om kvelden.

Basseng bakom pynten.

Fisk i en liten dam.

Og bord utenfor rommene.

Vi startet dagen i dag med frokost: Peanøttsmør og syltetøy på brødet, nam nam. Før vi kjørte mot Pioneertown der det skal stå igjen kulisser og fasader etter tidlige westernfilminnspillinger.

De skal ha kred for god merking av veiene, amerikanerne, men merkinga til det severdige i Pioneertown var mangelfull. Så vi fant bare noen rancher.

På ettermiddagen kjørte vi til Joshua Tree National Park. Det var 40 grader ute. Perfekt dag for en tur i ørkenen med andre ord. Her er noen bilder.

Dette stedet het Hall of horror. Mon tro hvorfor?

Massevis av store kaktuser!

Snakk om å ha kaktuser under armene, hææ hææ hææ! Neida.

Hidden valley i solnedgang.

Parken er godt tilrettelagt for klatrere!

Pretty amazing. Burde sikkert ha kommet med noe fakta, men trolig er dere mest interessert i bilder. Google det hvis du vil vite mer.

Skal prøve å sove litt nå. Er altfor hett her til at DET går.

Peace out folks. Digger at dere kommer innom.

La Jolla i revy

Vi er straks klare for å kjøre fra La Jolla utenfor San Diego til Palm Springs.

Jeg tilbragte formiddagen på stranda med ny bok mens Anja trente. Og oppsummerte La Jolla.

Jeg har konkludert med at La Jolla trolig er for San Diego det Hamptons er for New York. Eventuelt mer likt Puerto Banús for Marbella (uten alle seilbåtene). Anja utdyper at det er det perfekte stedet for å leve trophy-wife-livet: Yoga/trening, shopping, strandliv og egenpleie. Til og med eiendomsmeglerne uttaler i egen reklame at det er dyrt å investere i bolig her, og av neseføring, klesstil og bilene å dømme så er dette et sted hvor de rike holder til. Ingen tacky, blinkende reklameskilt her nei. Bentley- og Lamborghini-butikkene ligger tett, men heldigvis finnes også butikker for sånne som oss: Gap, Banana Republic og Armani Exchange for eksempel.


Jeg har gått noen runder i boligområdene og alle fasader er velholdte og velstelte. Stranda Windan Sea hvor vi har holdt til ser man at folk her tar like godt vare på kroppen som bilen og rosebuskene. Har aldri sett så høy konsentrasjon av veltrente mennesker i mitt liv. Uavhengig av alder.


(Nei jeg driver ikke og fotograferer kropper i smug).


Så nå avslutter jeg oppholdet i La Jolla med et solnedgangsbilde. Det har vært deilige dager med surfing, soling og latskap på stranda etter dager med høyt tempo i L.A.

Nå styrer vi innover i landet mot ørkenen og Palm Springs. Det er meldt 40 grader. Målet er Joshua Tree før vi kjører til Fresno onsdag og San Francisco torsdag. Lørdag flyr vi hjem derfra. Æsj. Ikke tenke på det nå.

Ferieeeeeee!

Problemet forflytter seg

Yes! Luggen oppfører seg eksemplarisk og jeg er klar for å dra og handle i La Jolla.

MEN! Hvorfor er øynene plutselig skjeve??

Samtale på stranda 2

K: Au. Æ e solbrent på tærne. Eller vent nu litt…det e jo bare svimerka fra surfebrettet.

En time senere:

K: Ånei! Æ e solbrent på knærne! Eller vent nu litt…det e jo bare svimerka fra surfebrettet.
A: You’re so blooonde!
K: Yes, but only on the inside. Æ fær og shoppe.